Habitus er den franske sosiologen Pierre Bourdieus (1930-2002) mest kjente konsept (Ritzer 2003), og er en del av hans komplekse begrepsapparat som også er gjenstand for tolkninger (Sohlberg & Sohlberg 2001). Hva ligger i begrepet ”habitus”, hvordan kan det brukes i en konkret forklaringssammenheng – og ikke minst, hvilken betydning har det for struktur-aktør perspektivet hva handlinger angår?

Til tross for at Bourdieu er en av særlig klassikerene jeg fascineres av og liker best, har det alltid for meg vært en forvirring rundt aktør-struktur perspektivet i teorien hans. Etter å ha plassert Bourdieu innenfor den funksjonalistiske tradisjonen gjennom Randall Collins oversiktsbok over det han betrakter som de fire store sosiologiske tradisjoner, som var obligatorisk pensum på grunnfaget i sosiologi, har jeg siden levd i forvirring etter nye, motstridende input. Et av hovedmotivene bak denne oppgaven er derfor å forsøke å klarne opp i forvirringen, gjennom særlig å analysere Bourdieus habitus-begrep.

Jeg vil i denne oppgaven starte med en redegjørelse av begrepet ”habitus”, før jeg viser til et konkret eksempel der begrepet benyttes i en nyere artikkel for å forklare unge nordmenns preferanser i forhold til yrker (Karlsen 2001). For å belyse struktur-aktør perspektivet i forhold til habitus, anser jeg det verdifullt å se Bourdieus teori i et større sosiologisk perspektiv. Jeg vil ved å bruke George Ritzer (Ritzer 2003) forsøke å redegjøre for det perspektiv og den tradisjon Boudieus teori kan plasseres inn under, samtidig som jeg også tar med Ritzers vurdering av hvor overbevisende Bourdieus arbeid er i forhold til det ståsted Bourdieu ønsker å ha, og den funksjon han ønsker teorien sin skal fylle, som brobygger mellom objektivismen og strukturalismen.

Jeg vil så presentere Bourdieus forståelse av interesse i forhold til og grunner bak handlinger, og vise hvordan habitus står sentralt i hans forsøk på å avvise den utilitaristiske reduksjonen av handlinger som bevisst beregning (Bourdieu 1996). Jeg benytter meg deretter av Nicos Mouzelis og hans bemerkninger og kritikk i forhold til begrepet (Mouzelis 1995), før jeg går videre til drøftingsdelen der jeg drøfter hvorvidt det synes å foreligge uklarhet blant teoretikerene i oppgaven i forhold til struktur-aktør perspektiv og habitus, og også om Bourdieu klarer å forsvare seg mot kritikken fra Ritzer og Mouzelis. Konklusjonen oppsummerer til slutt oppgaven.