Problemstillingen i denne oppgaven tar for seg hvilke faktorer som kan forklare variasjoner i hvor religiøse nordmenn er, og på bakgrunn av teori og tidligere forskning blir 12 hypoteser formulert. I oppgaven gjennomføres en regresjonsanalyse (OLS) med utgangspunkt i data samlet inn i forbindelse med Europian Social Survey 2004, med 1746 gyldige norske enheter.

Resultatene av analysen i oppgaven viser at eldre er mer religiøse enn yngre, men hvorvidt dette skyldes at religiøsitet stiger med alderen eller fungerer som generasjonsforklaring er ikke analysen i stand til å besvare. Det blir ikke funnet støtte for hypotesen om at yngre og eldre er mer religiøse enn aldersgruppen i mellom. Kvinner viser seg å være mer religiøse enn menn, men de to andre hypotesene utformet på bakgrunn av deprivasjonsteori om signifikant effekt av helse og inntekt på religiøsitetsgraden blir ikke bekreftet. Utdanningslengde påvirker hvor religiøs nordmenn oppfatter seg selv som, ved at religiøsitetsgraden stiger for hvert år med fullført fulltidsutdanning. Analysen kan ikke vise til signifikante sammenhenger mellom regiontilhørighet og religiøsitet eller humanistisk utdanningsbakgrunn som forsterkende på religiøsitetsgraden, men hypotesen om deltakelse i religiøse settinger og bønn som forsterkende på hvor religiøs man oppfatter seg selv blir bekreftet. Negativ holdning til homofil praksis har positiv effekt på religiøsitetsgraden, men hypotesen om at effekten av holdning til homofil praksis på religiøsitetsgraden er forskjellig for ulike aldre ble avkreftet. Å tilhøre en religion har positiv effekt på hvor religiøs en oppfatter seg selv som, og analysen viser at det kan finnes en større positiv effekt dersom man er tilknyttet en konservativ fremfor liberalistisk religion.